Tekniske Høyskolen i Tallinn har i samarbeid med Finnlamelli OY og Finnlamelli Eesti OÜ, forsket på hermetisk evne og termiske egenskaper av vegger av bjelker av limtre (i perioden 12.05.2008 – 18.05.2009). Målet med studien var å teste varmeledningsevne til bjelker av limtre, dets hermetisk evne under vilkår av press på 50 PA, og påvirkning av solstråling for varmebestandighet av rommet i virkeligheten.

Resultater

I samsvar med gjeldende regelverk, spesifikk varmeledningsevne av bygnings treet er lik λ = 0,13 W / (m2K), som sier at termisk (varme) isolasjon av en massiv trevegg med tykkelse på 0,20 m er lik R0 = 1,78, og termisk (varme) ledningsevne – U0 = 0,56 W / (m2K ). Imidlertid viste testresultatene vesentlig bedre reell varmeledningsevne, som er 0,48 W / (m2K) på nordveggen og 0,43 W / (m2K) – i sør. Det faktiske varmeledningsevne av de to veggene var lik λ = 0,11 W / (m2K), som er 18% mindre enn regelverket av varmeledningsevne av bygningstreet. Betydelig bedring skyldes total effekt av solens stråling på veggen. Fuktighetsvekt i vegger av bjelker av limtre var stabilt, resterende i intervallet 10-14%. Termografiske tester fant ingen luftutgang poeng.

I huset som er laget av bjelker er det balansert regulering av fuktighet.

I første omgang vil vi gi en definisjon av begreper som fuktighet, relativ fuktighet og absolutt luftfuktighet.

Fuktighet er kalt luftbåren damp, dvs. vann, som er i gassform.

Relativ luftfuktighet – forholdet mellom luftbårne damp og størst mulig innhold av luftbåren damp på samme fysiske forholdene (temperatur).

Absolutt luftfuktighet – er massen av luftbåren damp i en kubikkmeter gass (luft) i gram (g / m 3)

Hvorfor trenges et balansert nivå av fuktighet?

Fuktighet og temperatur har stor betydning for menneskets helse og trivsel. For tørr luft fører til ulike skader av slimhinne og en rekke allergiske reaksjoner. For fuktig luft skaper gunstige forhold for reproduksjon og distribusjon av bakterier og forekomst av revmatisme. Hvordan er det enhetlig og stabilt nivå av fuktighet i et hus av bjelker av limtre? Den gjennomsnittlige relativ luftfuktigheten i Estland er omkring 40-60%. Om vinteren har mange utvilsomt blitt oppmerksom på at det dannes sprekker mellom parkettplankene. I dette tilfelle bør man ikke forvirre relativ og absolutt luftfuktighet. Selv om den relativ luftfuktigheten er høy, ved 0 oC luften inneholder det mye mindre vann, siden maksimal kapasitet på fuktigheten faller ved redusering av temperaturen. Mindre volum av vann i atmosfæren skaper forhold som ved oppvarming og ventilasjon av lokalene skaper luftutveksling og mye tørrere lufta faller innenfor. Dette fører til volumtap av materialer. Konstruksjoner med lav fuktighet oppbevaring, slike som en stein og rammerverksvegger, absorberer ikke fuktighet, eller absorberer det i en veldig liten grad. Veggene av bjelker har svært høy fuktighetsabsorpsjonkapasitet, som gir et stabilt nivå av fuktighet ved kortsiktige temperaturdifferanser.

Forbedring av varmebestandighet av trehus skyldes solstråling

Hvert materiale gjennomfører varmen. Varmen beveger seg til en såkalt kald side. Ta for eksempel et metallskje og slipp den ene enden i vannet, så vil skjeen etter en kort tid bli varm i hånden. Slik oppførsel av varme forekommer i alle materialer. I byggfysikken kalles dette for varmeoverføring. Ulike bygingskonstruksjoner oppfører seg annerledes. For eksempel, veggene av firkantbjelker om vinteren: utetemperaturen er langt under det interne, varmeoverføring gjennom materialet er høyere og varmebestandighet er lavere. Om våren når solstråling er mer intensiv, avtar varmeoverføring gradvis, og termisk stabilitet øker. Husene som har rammenverk som grunnlag, er isolert med mineralull eller steinhus dekket med polyester, har lav varmeoverføring og der er det ingen naturlige endringer. Det er noe bedre varmebestandighet, men det er ingen akkumulering av varme og treghet. Ved utkobling av varmen blir det en rask avkjøling av lokalet. Om våren og høsten er det solen som varmer opp tømmervegger og reflektert over dem fra de omkringliggende områdene av huset, øker det ytre temperaturen på tømmer, som i sin tur sikrer redusering av varmeoverføring og økt av varmebestandighet av huset. Av dette følger konklusjon at trehuset lever og puster på en naturlig måte, der den tapte energien i vinter gjenopprettes i vår og høst. Akkurat som oss mennesker som lagrer energi om våren, sommeren og høsten, slik at vi har noe å gå på til vinteren.

I tømmerhuset med bjelker av limtre er det om vinter en behagelig varme, og om sommeren – forfriskende kjølighet

Om vinter er det i trehus varmt på grunn av overflatetemperaturen på tre og dets varmekapasitet. Ved svingninger i omgivelsestemperatur, vil vegger av bjelker som har høy varmekapasitet, opprettholde temperaturen på den indre overflaten den samme som romtemperaturen. Det trekker ikke kaldt fra veggen, og den er behagelig varm å ta på. For materialer med lav varmekapasitet er det ingen treghet og overflatetemperaturen er mye lavere enn den intern lufttemperaturen. For eksempel, hvis man holder et åpent vindu i vinter, vil temperaturen falle kraftig. I et stein eller et ramme hus vil gjenoppreting vil ta lang tid og dette krever oppvarming, så vil temperaturen i et trehus gjenopprettes på bekostning av en god varmekapasitet i vegger og med minimale kostnader (treet holder varmen). I et trehus gir vegger varmen som er akkumulert i dem. Om sommeren vil alle de samme fysiske funksjonene i vegger av bjelker gi en deilig kjølighet. Med forsterket glødende sol i vinduene vil temperaturen i et ordinært hus stige kraftig. I trehuset vil ikke temperaturen stige siden veggene av huset skal det fungerer som naturlige akkumulering av varmen. Om natten vil temperaturen synke slik at veggene kan gi den akkumulerte varmen i løpet av dagen. Slik sikres det en balansert temperatur i huset med bjelker av limtre.

Utgivelsesinfo:
Interjöör (2011)